Midt-livet gjenbruke erfaringer

Midt-livet er enn periode hvor erfaringer skal modnes og gjenbrukes. La oss være ærlige om midt-livet har sine fordeler men det har også sine tøffe tak. Det var noen vaner som var vaner, ikke mer gjennomtenkt og dypt reflekterte meninger. Kun inngrodde vaner om hvordan ting skulle gjøres.

Jeg har tidligere skrevet om det med midtlivet å denne gangen er det fortsettelse av samme tema. Det er en viktig periode og det er en lang periode. Den er en hel generasjon som er i midt-livets fase.

Vi har gjort erfaringer gode og mindre gode, vi har dummet oss ut og vi har oppnådd suksess på noen områder, men vent det er mer fremfor oss.

Selv om vi har smakt både ris og ros i livet så har vi også erfart at selv de sure opplevelsene har gitt oss noe som styrket ryggraden.

Det er å gjenbruke erfaringer

Vi vet at opps en tabbe her, en tabbe der, men det er bare tabbe. Jeg går ut fra at de fleste som leser dette har ikke drept noen, kun kvestet noens ego. Eller kanskje mest eget ego.

De erfaringene har … jeg skal heller skrive hva det har gjort med meg. Ikke anta hva det har gjort med deg. Men jeg får litt lyst til å tro at også du har noen slike opplevelser som gjør at du også har på en side lært en lekse. Noen erfaringer fører til noe positivt, men den samme situasjonen kan også ha fått frem noe som rotet til i livet. Eller i alle fall følelsen av å ha rotet til.

Men rot stopper ikke noen, det er fullt mulig å rydde igjen. Legge plaster på egoets skrubbsår. For så å prøve på nytt igjen.

Bli slipt som diamanten eller vingeklippet

Det å bli slipt i kantene kan være greit hvis kantene i utgangspunktet var for skarpe, men hva med de som ikke hadde så skarpe kanter i utgangspunktet?

Enkelte kan med fordel ha blitt mindre vågale, men andre igjen kan ha blitt « vingeklippet» til å bli en minimalistisk utgave av seg selv.

Det er greit å ha minimalisme som standard for materiell samlet i hjemmet, men ikke anbefalt i området å leve seg selv helt ut.

Det er nok der jeg har vært i noen år og det føles som en periode uten mål. Som om ikke noe passer lengre. Puslespillet som ikke blir fullstendig for det mangler brikker. Jeg så ikke hvordan mine erfaringer kunne gjenbrukes. Jeg var klar over at jeg hadde erfart noe som jeg ville andre skulle lære av for å unngå å oppleve det samme. Men det jeg vet i tankene er ikke noe andre lærer av enn så lenge jeg ikke deler mine erfaringer så andre kan lære av det.

Det å lete etter hva er meningen med det her livet. For det jeg har opplevd kan ikke være hele sannheten med hva mitt liv skulle være. Jeg har jo ikke tatt liv av noen så det må være noe annet som har blitt feil for meg i det her livet. Det må ha en hensikt det jeg har lært av min erfaring.

Alle muskler og ledd verket, kreftene var borte. Kroppen sa tydelig at noe var feil

En periode med søken for å finne nytt forfeste

Så var det å prøve å finne nye interesser, å det var gøy en periode til det var blitt en rutine som var gjennomskuet.

Det var noe i meg som lette etter muligheten til å gjenbruke mine erfaringer. Det jeg hadde opplevd skulle ikke bare bli en historie som skulle ta knekken på mitt ego.

Det er den iboende søken etter mer.

Livet byr på så mye som foregår som jeg ønsker å lære litt om. Ikke for å bli ekspert i de områdene, kun det å få nok forståelse til å se sammenhenger.

Så var det spørsmålet da hva skal jeg med den kunnskapen?

Må alt være nyttig for en ting annet enn egeninteressen i det å lære? For meg er det å lære noe en givende prosess.

Å så lenge jeg ikke vet hvor jeg vil så kan det være greit å lære seg noe nytt, vet jo ikke hvor det fører på sikt.

Etter år med søken ramler brikkene på plass, det var det her som var mitt ønske før. Det er som om jeg kommer hjem i meg selv.

Midt-livet er gjenbruk av erfaringer

Det å finne gjenbruks nytten i min erfaring. Finne mitt nye ståsted, hva jeg vil bidra med ut fra mine erfaringer.

Å egentlig visste jeg om det her før, men på ett eller annet sted mistet jeg veien.

Nå ser jeg klart igjen og med det vil jeg også minne andre på at sånn er det å være i midtlivet.

Det å være i denne fasen midt i livet kan være både fantastisk og det kan være vondt. Det er begge delene samtidig er det å finne rette måten for seg selv å gjenbruke de erfaringer jeg har innhentet. Her link til aftenposten podkast om Midt-livet.

Konklusjonen om hvordan gjenbruke erfaringene kommer av seg selv

Som om alt faller på plass av seg selv.
Det er å ha opplevd det som var, Midt-livet startet med murene som tidligere var satt opp på usikkert grunnlag falt samtidig som egoet opplevde en krenkelse som var mer enn jeg var klar for. Nå trenger jeg ikke de murene for jeg vet hvem jeg er uten mur.

Trenger ikke en mur rundt meg.

Jeg har livserfaring.

Jeg vet hvem jeg er og hvor jeg skal 🙂

Ha en fin dag 🙂