Identitet
Hvilken identitet har jeg nå? Når jeg ikke har hjemmeboende barn, jeg har ikke den tittelen jeg hadde før, jeg gjør ikke noe som andre helt klart og tydelig kan sette i en bås. Hva er jeg da?
Neida, jeg er ikke i så stor tvil om hvem jeg er, jeg har heller ikke mistet noen gjennom elendighet eller dødsfall. Jeg skriver mer for å beskrive en fase i livet som jeg har vært igjennom og lærdommen fra den perioden tror jeg kan finnes igjen hos andre som går gjennom slik periode. Identitets spørsmålet er kjent som en av de områdene som opptar den som er kommet i det som kalles midt-livet.
Det er kjent at midt-livets periode naturlig nok fører til spørsmål om egen identitet. Å da er det ikke nødvendigvis klesstil som er hovedfokus. Det er noe mer dyptliggende verdigrunnlag. Det er endringsfasen som naturlig griper inn i livet.
Andre vil ha ulike hendelser og ulike navn men hovedingrediensene er de samme. Det er forandringene og alle de følelsene som blir pisket opp ikke bare innvendig hos den som er i endringsfasen. Det gjelder like mye hva som skjer i forhold til de som er vant med at vedkommende før levde et forutsigbart liv. Hva skjer når omverden endrer seg, de er ikke den støtten teorien mener å si de skal være. Mange opplever at de står helt alene til de har funnet nytt fotfeste igjen.
Naturlig endringsperiode
Det jeg skriver om er endringer i livet som naturlig nok får opp spørsmålet fordi det er grunn til å stille spørsmålet. Det er spørsmålet om hvor tryggheten kommer fra. Egentlig burde det være det første vi lærte i livet, det var å finne det i oss selv før det var forventet å finne en jobbkarriere. Men jeg tror det er fåtallet som er oppdratt slik.
Jeg skriver ikke for å fordømme mine foreldre for det de har gjort. Tvert i mot, de gjorde sitt beste de også ut fra hva de hadde av erfaringer og innså de hadde av muligheter. Ingen grunn til å tro annet. Jeg skriver heller ikke om mine egne (voksne barn) sine reaksjoner. Familie opp- ned- eller til siden er alle en del av det jeg beskriver som familie som kan ha betydning for de fleste som er i sin endringsfase. Sitt hamskifte 🙂
Ut fra sitt ståsted oppdro mine meg i den tro at det var det jeg skulle lære før jeg startet mitt voksenliv. På egenhånd. Slik tror jeg de fleste foreldre har gjort jobben sin.
I voksen alder har jeg opplevd en eller to (eller flere) ego dødsfall, men det tok ikke pulsen min, Kun sår på egoets skall. Krabben skifter da ham, hvorfor skulle ikke mennesker også gjøre det et par ganger i løpet av livet.
Vi mennesker lever da lengre enn krabben gjør vi ikke? I allefall enn så lenge menneske ham’en er noe som ikke er hensiktsmessig å bære videre. Da er det på tide å ta tak i den. Endre ham eller styrke egen ryggrad.
Hvilken identitet fremover
Det er valgene vi har. Styrk egoskallet eller styrk ryggraden så en føler tryggheten i seg selv. Det er selve identiteten din. Du finner den inni deg, ikke i klærne eller oppgavene du gjør.
Identitets kriser kommer garantert når en innser at den identiteten var knyttet til det som ikke er varige verdier. De verdiene som ligger i utdanning, stilling, nasjonalitet eller kulturer.
Utenpå identitet som er knyttet til utenpå verdier. Som et skall, en ham.
De indre verdier så som å føle mening med livet, det blir mer viktig når dagene ikke er fylt med de oppgavene som vi hadde før. Når vi har tid til å stille spørsmål om hensikten med livet.
De fleste trenger følelsen av å bli sett, lagt merke til, ha en stemme i den omgangskretsen en har osv.
Følelsen av å høre til et sted ikke et fysisk sted, det kan like gjerne være en gruppe med felles interesser. Trenger vi å høre til i et begrenset område, et ferdig definert miljø? Hva om vi var et menneske, uten spesiell bås?
Når båsene blir for trange, for innsnevret i forhold til de interessene vi har.
For båsene blir for trange før eller siden for den som liker å utvikle seg.
Hva ville skje uten den identitets-båsen? Krisen som egentlig er en fase for omstilling for verdivalgene vi velger å leve etter.
Sånn sett er internett en god portal for å finne sin tribe.
Det er noe med å vokse ut av sin egen families forventning om å skulle være som før, ikke gjøre forandringer med mindre det var forandringer som førte til suksess som de andre da kunne sole seg i glansen av.
Men gjøre forandringer som ikke skulle opprettholde andres ønske om glamour, se det er en annen ting.
Selv om det for meg eller deg eller den som nå velger å gjøre forandringer i sitt liv.
Hamskifte eller styrket ryggrad
Altså den som gjør endringer for å finne den gode tryggheten i seg selv, den verdien som vi skulle vokst opp med. Det er ikke glamour verdi for andre så det er ikke så viktig for dem. De vil helst du skal fortsette å være slik du var fra du ble født.
Men trygghetsfølelsen i ryggmargen er etter mitt syn langt viktigere enn noe annet her i livet. Det er basen for livsutfoldelse. Likevel er det få som liker at andre gjør endringer som vi ikke kan forstå. Der hvor svarene ikke oppfyller våre forventninger om at det er bare en fase så går alt tilbake til det kjente trygge.
Det er en underlig holdning, men den kan godt forklares med at andre ønsker å opprettholde status quo. Ellers hadde de forandret seg selv så jeg slapp å endre meg 🙂
Hamskifte og egodød kan være smertefullt men det er en gave der fremme.
Jeg har skrevet om det å være i midtlivet i tidligere poster på min blogg.
ABC startsiden skriver om myten om det med midtlivsperiden. Krisen som er en myte, Jobb med endringene ikke mot endringene.
Gaven i å kjenne seg selv, det er å finne sin identitet. Kan ikke settes prislapp på, for den kan ikke kjøpes 🙂
Kjenne på egen sårhet, og vite at en kan godt leve videre uten å ta hensyn til at andre helst vil jeg skulle fortsette som før. De får finne tryggheten i seg selv de også.
Det ligger en lærdom i det.
Hamskifte eller styrket ryggrad? Også det er opp til eieren selv å avgjøre.