Innledning:
Det har gått flere måneder siden jeg sist trykket «publiser» her på bloggen. En periode hvor livet har skjedd – med sine gleder, utfordringer, og alt det som krever oppmerksomhet i øyeblikket. Og midt oppi alt dette har skrivingen, som jeg egentlig liker godt, blitt satt litt på pause. Det er ikke postet innlegg på flere måneder.
For meg er skriving en slags ventil, et sted hvor tankene mine kan finne form og plass. Men det er også noe jeg av og til tviler på: Er det jeg skriver bare mitt eget tankesurr? Har det egentlig noen verdi for andre?
Jeg har hatt disse tankene lenge. Og i de månedene som har gått, har jeg brukt mye tid sammen med hunder. Det er en påminnelse om at det ikke alltid handler om å bli sett eller hørt, men om å bare være, og finne gleden i det som er dagen i dag, hva enn den innebærer.
Hvorfor skrive igjen?
Så hvorfor har jeg bestemt meg for å starte opp igjen med skrivingen? Kanskje fordi det er noe som fortsatt ligger der, en lyst til å dele og formulere tanker som kanskje kan bety noe for noen. Eller kanskje fordi jeg innser at det ikke trenger å være så stort. Det er lov å skrive bare fordi man liker det.
Og når jeg setter meg ned for å skrive igjen, føles det litt som å møte en gammel venn. Jeg er kanskje litt rusten, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Men det er greit. Jeg trenger ikke å ha alle svarene, så lenge jeg tar det første lille steget.
Når livet skjer
De siste månedene har vært fulle av andre prioriteringer. Livet skjer små og store ting som krever oppmerksomhet. Å for meg har det vært stort sett opp og nedturer med hund. Den forrige hunden er i hundehimmelen og den nye er ivrige unghunden Funa har fått meg til å smile mange ganger.
Så hvis du også har noe du liker å gjøre, men har satt på pause fordi livet kom i veien, vil jeg si: Det er greit. Det betyr ikke at du har gitt opp det du elsker. Det betyr bare at du prioriterte noe annet en stund. Og nå, nå er det tid for å finne veien tilbake.
Hva kan du forvente fremover?
Jeg vil fortsette å dele tanker og refleksjoner – ikke bare om livet og det som opptar meg, men også om det som kanskje opptar deg. Jeg vil skrive om kvinners rolle i verden, om kraften vi bærer i oss, og om hvordan vi kan bruke den til å forme fremtiden. Og kanskje noen ganger om hunder også – for de har lært meg mer om meg selv enn jeg noen gang kunne forestille meg.
Til deg som leser
Til deg som har vært innom bloggen tidligere: Tusen takk for at du har vært tålmodig. Og til deg som er ny her: Velkommen! Dette er mitt lille hjørne av verden, hvor tankene mine får slippe til – enten de er store og filosofiske, eller bare små refleksjoner fra hverdagen.
La oss starte på nytt – sammen. For hvis det er én ting hundene mine har lært meg, er det at det enkle ofte er det mest verdifulle. Og kanskje gjelder det skrivingen også. Pausen er over
