Et liv bundet av tradisjonens lenker og definisjon av kvinnens liv det er ikke det som oppmuntrer kvinner til å finne sin egen styrke.
Fra jenter er små, lærer de ofte å drømme om bryllup , tradisjoner om den store dagen hvor vi finner vår plass i livet ved å binde oss til en annen person. Med bryllup, kjole og stor fest som familie skal feire samlet. Som et eventyr, men realiteten er litt annerledes. Den kjærlighet som er ubetinget, en trygghet som varer evig. I «eventyret» kommer tryggheten fra andre. Virkeligheten er litt annerledes.
For mange av oss er forestillingen om fremtidens levesett formet av tradisjoner, ofte forankret i religion og kultur. Tradisjoner som, når vi ser nærmere på dem, ikke alltid er designet for å styrke oss som kvinner, men for å plassere oss i en rolle hvor vi tilpasser oss, hvor vi gir fra oss egen makt, og hvor vår verdi defineres i forhold til en mann.
Gjennom historien har religion og kultur sett kvinnen som mannens eiendom. Fra gamle bibeltekster hvor kvinner nevnes som en del av mannens husstand, til dagens tradisjoner hvor bruden «gis bort» av sin far, har mønsteret vært tydelig: Kvinnen er ikke en selvstendig person. Hun er en del av et system som tjener mannen.
For hvem er tradisjoner bra, hvis resultatet er å definere kvinnens plass? I hjemmet og i samfunnet generelt? Gi meg gjerne tilbakemelding hvis du har synspunkter om det her. Jeg vil gjerne høre fra deg 🙂
Hva betyr dette for oss i dag?
Disse tradisjonene har formet oss mer enn vi kanskje vil innrømme. Mange kvinner vokser opp med en følelse av at deres ultimate verdi ligger i å bli gift, å bygge et liv rundt en partner, og å tilpasse seg hans behov. Vi har blitt lært at kjærlighet og trygghet må komme utenfra – fra en mann, fra en familie, fra en struktur som ikke alltid har vår frihet (eller ennå mindre vår styrke) i tankene.
Men det er på tide å bryte disse lenkene. Det er på tide å se oss selv som hele, sterke og selvstendige. Vi kan finne kjærlighet, trygghet og fellesskap utenfor de tradisjonene som har bundet oss. Vi kan skape et liv hvor vår verdi ikke avhenger av noen andre enn oss selv når vi blir klar over egen styrke.
Friheten til å velge
Tradisjoner kan være vakre, men de må aldri få binde oss til lenker vi selv ikke ønsker bære. Som kvinner har vi en kraft i oss til å definere våre egne liv, våre egne verdier og våre egne drømmer. Vi trenger ikke en mann for å være kvinne. Vi trenger ikke en partner for å være hele – vi er allerede hele. Å tradisjonen passer for det som var(kanskje) men ikke nødvendigvis for fremtiden. Ingen får meg til å tro at det var så mye bedre før, det var nok kvinner som var bundet til tradisjonens krav de også.
Så neste gang du føler vekten av tradisjonens forventninger, spør deg selv: Hva vil jeg? Hva trenger jeg? Og hvordan kan jeg gi det til meg selv? For den ultimate friheten ligger ikke i hva andre gir oss, men i hva vi gir oss selv. Definer deg selv og dine verdier.
Det er å gå veien fra tradisjonens lenker til friheten i å finne sin egen styrke.
Det å se bevisene for styrken, det gir frihet. Da snakker jeg ikke om styrke som i å løfte tunge ting eller sammenlignet med menn på andre måter. Men styrken, vissheten som ligger i ryggraden, det å vite at det er deg som skaper samfunnets normer. Gjennom væremåte, oppdragelse og uttalt holdning vil dine barn bli et resultat av din holdning til egenverdien uansett kjønn.
Det kommer styrke til den som er bevisst seg selv og sine verdier. Det er som styrken ligger i selve valget av egne verdier.
Friheten som ligger i å se egen styrke
Tradisjon er ifølge store norske leksikon er tradisjon bl.a videreføring av verdier. Men da er det på tide å spørre hvilke verdier videreføres? Hvem sine verdier? Hva om vi har ulike verdier vi kvinner og de menn. Eller kanskje er det ikke så tydelig inndeling nå lengre. Det er en del menn som ser at de har fordeler av å ha kvinner som har et bevisst forhold til sine verdier. Ikke nødvendigvis slik tradisjonen har bestem.
For meg har det vært den oppfatning at kulturarv i stor grad viser menns frihet og kvinners bånd til forpliktelser. Nå er ikke den norske kulturen den som er verst i klassen, men så er det heller ikke om å gjøre å bli det. Dessuten viser samfunnet sånn nyheter sier oss. Det er mange kvinner som lever under et tyranni av forpliktelser overfor familie og spesielt menn. Å vi kvinner som har litt frihet har en jobb å gjøre for å gi støtte til de kvinner som fortsatt er lenket til mannens vilje eller såkalt familiens ære.
Friheten som ligger i å følge egne verdier er friheten som ligger å finne sin egen styrke,
Hvis samfunnet har blitt mer preget av menns dominans, hva sier det om deres oppvekst? Hva har de blitt belønnet for tidligere? Det får være til en annen gang.
Nå er det kvinnens bevissthet om sin egen kraft som må frem. Den kraften trenger ikke en partner, eller tradisjonelle merkedager,den trenger din oppmerksomhet. Det å bli bevisst egen styrke er en verdi i seg selv og det er styrke i seg selv.
Vi styrer fremtiden selv om det kan virke som det ikke skjer noen endringer. Hvor vil du gå videre hvis du var klar over din styrke?
