Omsorg. Hva er omsorg? Et ord vi alle kjenner, men har du noen gang stoppet opp for å virkelig tenke over hva det betyr? Hvis vi deler ordet opp – om og sorg – får det en litt annen dybde. Kanskje handler omsorg om å se rundt seg (om) og forstå (sorg) andres situasjon og behov. Men legg merke til dette: Det er ingenting i ordet som sier at det tilhører ett bestemt kjønn.
Jeg vil utfordre den tradisjonelle tolkningen av omsorg. Omsorg som verdi i stede for noe tilpasset enkelte aldersgrupper.
Likevel blir omsorg ofte forbundet med kvinner – som om det er noe vi er «skapt for» eller «forpliktet til». Dette er en oppfatning som ikke bare er urettferdig, men også begrensende. For omsorg er ikke et spørsmål om kjønn; det er en verdi som vi alle kan bære – og som vi alle har rett til å definere på våre egne premisser.
Når omsorg blir et krav
Gjennom historien har kvinner blitt sett på som de som skal gi omsorg – til barna, til familien, og til samfunnet. Det har blitt framstilt som en naturlig del av det å være kvinne. Men når vi ser nærmere på det, hvem bestemmer egentlig hva omsorg er? Og hvorfor skal det være en forventning som primært plasseres på kvinner?
Om vi alltid skal gi, og sorg når vi ikke strekker til – er det egentlig omsorg, eller en byrde vi har blitt pålagt? Så det er kanskje sånn at kvinner er født i drakt av forpliktelser og gutter er født til å gjøre som de vil? Satt på spissen så kan det oppfattes slik i allefall innenfor enkelte «kulturer» Når omsorg blir noe som forventes av oss, mister det noe av sin verdi. Det blir en oppgave, ikke en gave. Og kanskje viktigst av alt: Det blir noe som tapper oss, heller enn noe som styrker oss.
Hva omsorg burde være
Hvis vi bryter ned ordet igjen – om og sorg – kan det tolkes som en evne til å være til stede for andre, med empati og forståelse. Men det skal aldri være en forpliktelse som går på bekostning av oss (kvinner)selv. Jeg har tidligere skrevet at jeg ville komme tilbake til dette ordet.
Ekte omsorg starter med respekt. Respekt for deg selv, for dine egne behov, og for din tid og energi. Når vi har respekt for oss selv, kan vi også gi omsorg til andre – på en måte som føles riktig og balansert. Omsorg skulle således ligge i hvordan enhver bedrift forholder seg, hvordan vi mennesker handler, hvordan vi har respekt for det vi mener har verdi. Ok, jeg ser den at det kan oppleves som en drøy utvidet tolkning, men tenk på det. Er ikke omsorg en verdi som skulle gjelde for alle, ikke bare å ha omsorg for enkelte aldersgrupper.
Hva med omtanke for miljøet?
Jeg er ikke av den oppfatning at alt det grønne skal bevares, men jeg tenker det må være ut fra en bevisst holdning. Ellers ville de fleste hage eiere få et problem når de skulle velge bort noen planter(ugress) til fordel for andre planter. Det er ikke alt som skal bevares, kun det som er hensiktsmessig
Så hvis vi bruker resurser så må det være fordi flere har fordeler av resursen mer enn de som er skadelidende? Provoserende utsagn, ja kanskje om du velger å tenke det. Men hvordan kan vi bruke omtanke til å få gjort endringer som vi ønsker oss. Ikke for å begrense andres muligheter, men for å skape det vi mener er hensiktismessig? Som privatpersoner, som samfunn ?
Omsorg som en verdi, ikke en forpliktelse
Omsorg er ikke noe som kan kreves eller tvinges frem. Det er en verdi som skal velges – en handling som kommer fra hjertet, ikke fra press eller forventning. Når vi selv får definere hva omsorg betyr, kan vi sette grenser uten å føle skyld.
Her er noen måter vi kan redefinere omsorg:
- Omsorg starter med oss selv:
- Før vi kan gi til andre, må vi sørge for at vi har noe å gi. Det betyr å prioritere egen helse, egen tid, og egne behov.
- Omsorg er ikke bundet til kjønn:
- Det er en verdi som tilhører alle, uansett hvem vi er eller hvordan vi lever.
- Omsorg er en gave, ikke en forpliktelse:
- Vi skal gi omsorg fordi vi vil, ikke fordi noen forventer det av oss.
Avgjør hva du vil ordet skal bety
Omsorg er et vakkert ord, men det er også et kraftfullt ord. Når vi tar tilbake eierskapet til hva omsorg betyr, frigjør vi oss fra urettferdige forventninger. Vi viser at omsorg ikke handler om kjønn, men om valg.
Så neste gang noen sier at du må «vise litt omsorg,» spør deg selv: Er dette noe jeg ønsker å gi? Eller noe som blir forventet av meg? For ekte omsorg starter med respekt – for deg selv, for andre, og for de verdiene du velger å bære videre. Det er ikke et krav andre har på deg. Hvis det er en forpliktelse så er det den du har overfor det å verne om dine verdier. Det som er viktig for deg. Ha omsorg for deg selv og dine verdier.