Tid er grunnlag for trygghet. Manko på tid er for mange en krise stor eller liten alt avhengig av hvor ressurssterk en var i utgangspunktet. Altså holdningen til utfordringer. Har jeg nok tid til det jeg skal gjøre?
I dag når jeg «synser» om det som skjer i dagens nyhetsbilde. Ja jeg innrømmer det blir litt mange nyhetssiden på internett. Å jeg undres på det som skjer i media samtidig som jeg ser det i forhold til utviklingen i den tiden vi lever i nå.
Bevissthetsskifte
Det er av mange hevdet at vi (menneskeheten) skal komme i et bevissthetsskifte. For oss som har opplevd litt om det har alle det til felles at vi må ned i mørket. Vi må oppleve det negative for å innse den delen av vår bevissthet. Det som viser at virkeligheten har flere farger. Det å se lyset som informerer oss.
Tid
Hva her tiden med det her å gjøre, er ikke klokken og månen det som avgjør tiden? Ikke helt sant, men likevel er det sant. Er det noen som sitter å følger klokken sekund for sekund? Neppe, derfor er tid en personlig sak, ikke en sannhet. Opplevelsen av tid er noe annet enn klokken.
Tiden som vi opplever den er nøkkelen til trygghet.
Tryggheten
Når jeg står foran en oppgave som jeg vet jeg har tid til å utføre, da er alt ok. Motsatt er det en oppgave som skal være utført og det må gjøres innenfor en knapp tidsramme. Da er all trygghet borte å usikkerheten kommer krypende.
Det må jo også sies at det ser ut som tryggheten som var i Europa ikke kan tas for gitt lengre. Skal jeg føle meg redd eller kan jeg se at det her er også muligheten jeg har til å påvirke det jeg før mente var feil. Det siste gir en annen følelse.
Generasjonsforskjeller
Det slår meg også at det forklarer noen generasjonsforskjeller. De eldre føler seg tryggere enn de unge. Kan det være fordi de eldre vet at det er ikke noe som haster mer enn livet selv. Å de som har vokst opp med media som sloss om de unges oppmerksomhet. Det kan forklare hvorfor det er stor forskjell i følelsen av trygghet mellom generasjoner.
For det er gjort undersøkelser der publikum har fått spørsmål om det med trygghetsfølelsen. De som er yngre er mindre trygge enn de eldre.
To faktorer
For meg er det to faktorer jeg tror forklarer at unge føler seg mer usikker enn eldre. Det første er at info strømmen som kommer til den yngre er så omfattende og i en mengde som er så stor at det kan føles uoverkommelig. De opplever det å bli oversvømt med info om alt mulig. Ikke rart om de føler usikkerheten komme krypende det er jo så uoversiktlig alt sammen. De har ikke tid til å rekke over alt. Det er ikke tid nok til å gjøre alt som antas å være nødvendig for å føle seg trygg.
Den andre faktoren er at jeg som er blant de eldre jeg har erfart en vinterdag før. Jeg vet at det er ikke noe der ute å holde fast på. Tryggheten ligger i å forholde meg til det som er mine praktiske oppgaver her og nå. Ikke det framover i tid. Heller ikke prøve å hode på det som var i fjor. Tryggheten ligger i å være her og nå.
Tanken som skaper usikkerhet
Hvorfor er det så mye usikkerhet når tiden får spille stor rolle?
For meg er det så at tanker om i går eller det som muligens kommer om en måned er det som skaper rom for usikkerhet. Kun tanker enn så lenge jeg ikke har et fast mål annet enn drømmer.
Så tanker er fortsatt kun tanker.
Jo mer jeg fokuserer på det som er her og nå, jo mindre er jeg opptatt av tankene om i går eller i morgen. Jeg kan konsentrere meg om nå.
Det fjerner tvilen. Tvilen og usikkerhet er forholdet mellom tanker om det som var eller skal bli og meg nå.
Krisen
Tanken om at det haster å gjøre noe før vi når det punkt hvor alt er avgjort. Ingen vei tilbake etter det. Ja det er krisemaksimeringen. Følelsen av å ikke ha tid til å gjøre noe. Å på en måte er det riktig det er ingen vei tilbake å det betyr at det er en ny vei der fremme. Men krisehåndteringen skulle vel vært omklassifisert til fokus på oss selv.
Hvilke verdier vil vi styre ut fra fremover fra nå. For få har vært fornøyd med det som har vært.
Nå er det eneste tidspunktet som er reelt. Det er ikke krisen i tankene men det praktiske her og nå.
Hva vil jeg prioritere ut fra fremover. For det er helt korrekt å anta at det ikke er en vei tilbake. Men det er noe annet som er mer viktig. Det finnes en ny vei fremover.
Ny tid og ny vei fremover
Krisemaksimering hjelper ikke annet enn frykten. Tanken om det ille som kan skje. Fra et annet perspektiv kan det bli sett på som det er nå vi skaper en ny vei fremover. Ikke tilbake til det som var da, en ny vei fremover. Det skaper trygghet. Å vite at jeg gjør det jeg kan for å få det slik jeg vil ha det fremover.
Krisen i tanken om å miste det som var. Det var jo allerede utdatert så hvorfor er det krise? Hvorfor ikke se at det gamle må skiftes ut til ny vei fremover. Da blir ikke tanken en krise, men en konkret handling for dagen i dag rettet mot det vi ønsker fremover.
Det er ny tid med nye muligheter like mye som det er negative forandringer.
Her og nå har jeg nye muligheter, hvilke velger jeg? Det er langt mer behagelig følelse enn krisen av tanken på forandring.
Å alle har vi tid nok til å tenke innover, kjenne på tryggheten her og nå.
Det neste spørsmålet blir hva vil jeg ha fremover annet enn vaner?
