Midtlivet og selvutvikling

Midtlivet og selvutvikling er en fase som har blitt forlenget som følge av lengre levetid og bedre levevilkår. Tiden for refleksjoner gir naturlig nok selvutvikling. Det er tiden for å reflektere over vaner, Bevisste og ubevisste. Hvis en søker midtlivet i google så kommer det frem at det er et tema som opptar mange, inklusive forskning.

Det er mellomsteget som ofte beskrives som perioden med midtlivskrise. I følge enkelte medier kommer den perioden tidligere i livet. Hva er egentlig midtlivskrisen eller hva gjør vi med midtlivets endringer?

Det får være opp til hver enkelt å avgjøre for seg, men for meg har det vært en endringsperiode. Fra det som var til det som skulle være fremover. Om det er hormoner eller vaner som endres så var det endringen i seg selv som ga en opplevelse av krise.

Midtlivet og selvutvikling er naturlig

Det trenger ikke være sorgens kapittel at voksne barn flytter ut. Det er heller ingen krise å fylle 40, det som kan oppleves vanskelig er å komme i det som kalles midtlivet uten å ha en plan for hvordan skal endringen i hverdagens rutiner utnyttes til noe positivt. Hva nytt og spennende kan få ditt hovedfokus fremover.

Mennesker i midtlivet har kommet inn i en ny periode for selvutvikling. En endring som også gir nye muligheter. Den tid da en person valgte et yrke og skulle være der til de gikk av med pensjon den tiden er forbi for lenge siden.

Det med å ære de som holdt ut lenge i samme jobb har kanskje bidratt til å tro at sånn skulle det fortsette å være. Det skapte et lite vakuum for de som ville utvikle seg videre. Det er jo det som er den nye muligheten i perioden midtlivet. Det er ikke krise, det er en ny prøveperiode for hvilke erfaringer vi skal hente i denne fasen før vi blir pensjonister. Vanlig livslengde er forlenget og med det fikk vi en ny fase i livet å definere. Det vi nå kaller midtlivet.

Før forholdte vi oss til tre generasjoner, nå har vi 4 generasjoner. Det er konsekvensen av bedre levevilkår og bedre helse. Ergo, vi går ikke direkte fra foreldre til pensjonistalder. Vi har en lengre midtlivsperiode.

Det å komme i midtlivet kan føles som en stor forandring, men det trenger ikke være krise. Det er forandring ja, men også tid for refleksjoner og finne hvordan erfaringene kan benyttes til et mer rikholdig liv. Er ikke det hva selvutvikling er?

Å hvis forandringer har blitt kriser så er det kanskje noen vaner som er for inngrodde? For meg var det slik.

Jeg forstår hvordan det kan oppleves. Det er å definere livet på nytt.

Midtlivet – krise eller ny mulighet?

Perioden hvor foreldrerollen og husholdningen har blitt mestret, og den organisasjonen er nå redusert til et minimum. Enten husholdningen består av én eller to voksne, spiller sånn sett en mindre rolle. Det er overgangen til en ny fase i livet der de mulighetene skal prøves ut. Utviklingen av seg selv som kommer frem helt naturlig hvis en er åpen for det

Reflekterer over hva mitt liv egentlig er nå, midt i livet, etter at den første fasen er unnagjort. Dette var ikke en avslutning og trist, den var begynnelsen på noe nytt.

Erfaringer har modnet seg til å bli et levende arkiv. Jeg føler spenning ved å se alle de mulighetene som ligger foran meg.

Litt klisjeaktig kan en si det er en ny start på livet. Fasen som er en fortsettelse av de erfaringer jeg har samlet gjennom forrige periode. Kontinuitet av livet.

Det er en nytelse å være til, med en frihetsfølelse som sier «sats på meg selv.»

Tid for å finne hvem er jeg = Selvutvikling

Hovedfokuset nå er å være den jeg er, det som er iboende i meg som vil ut. Resultatet av selvutviklingen. Da handler det om å vise hvem jeg er med de erfaringene jeg har samlet gjennom forrige fase og med bedre rot i den jeg er nå. Jeg vet at jeg har gjort mitt beste som oppdrager, organisator, leder og venn.

Det er tryggheten i å vite jeg har gjort mine erfaringer som oppdrager.

Så kommer fasen hvor en vet at jo jeg har vært gjennom den der fasen, nå er det en ny fase som venter.

Fasen hvor lærdom ble til erfaringer og omskapt til å være hensiktsmessig for tiden fremover.

Tryggheten som ligger i å vite at jo vi er ulike men slik må det være hvis vi skal utvikle oss som mennesker. Hvis ingen skulle avvike fra en «norm» da ville alle gå tilbake til det bestemødrene var. Hvem vil det?

Kan forstå at det av og til kan være fristende å tenke at det var bedre i gamle dager. Men det er romantisert teori. De som var mødre for 80 år siden synes kanskje det ser lettere ut for unge mødre i dag. På enkelte områder i alle fall.

I dag kan unge mødre bruke tid og penger på det de vil fremfor følge tidligere generasjoners krav om å skrelle poteter. Det var litt satt på spissen, men jeg tror du skjønner hvor jeg vil likevel

I dag kjøper vi potetene ferdig tilberedt og kanskje helst på restaurant.

Neste generasjon er pensjonist tiden. Men midtlivets fase er lang, og mest sannsynlig lengre enn selve pensjonist tiden.

Midtlivet – refleksjoner og nye veier

Refleksjoner fører helt til selvutvikling.

Ferdig med en fase, klar til en ny, men ennå ikke gammel? Det er ikke krise, det er helt naturlig endringsfase hvor erfaringer skal modnes og gjenbrukes der det er hensiktsmessig.

Midtlivet og den selvutvikling har for meg blitt det som skulle til for å få frem det som er mitt innerste, det i meg som vil opp og ut. Utviklingen har fått gå seg til i mitt arkiv av livserfaringer:)

Trenger ikke passe inn , vet at det finnes andre steder der jeg føler meg mer hjemme. Der mine erfaringer kan være til hjelp for andre.

Refleksjonene har presentert gaven i å se hvem jeg er nå, ikke hvem jeg var når jeg hadde små barn.

Livet skal styres den retningen jeg vil, ikke dit jeg må av praktiske årsaker 🙂

Det får være nok for denne gang.

Har du lyst til å dele dine erfaringer fra midtlivet og den selvutvikling du opplevde så vil jeg gjerne høre fra deg.

Ha en fin dag videre. 🙂