Jeg føler meg fanget av tankene om værforholdene som svinger fra det ene ytterpunktet til det andre, med kun få dagers mellomrom. I dag føler jeg på spørsmålet om hvorfor jeg bor hvor jeg bor. Forrige uke måtte bobilen tjores fast mellom trærne for ikke å blåse avgårde, i denne uken er det snø i store mengder. Snø som ikke kan ligge på toppen av bobilen til våren kommer, for mildværet kommer og med det kommer regn og snøen blir for tung.
Er det ikke det ene så er det det andre. Jeg får lyst til å stikke av fra det hele, men hvor skal jeg rømme?
Jeg kunne ta bobilen å kjøre en tur, men vent nyhetene varsler om farlig glatte veier dit jeg tenkte å dra. Ja så her er det bare å stålsette seg for en stund til.
Vil dra et sted hvor jeg ikke merker vind- og snø forholdene så godt som her.
Skulle noe ekstremvær komme når jeg var på ukjent sted ville jeg ikke vite hvordan jeg skulle kunne sikre bilen. Eller snømengden ble så tung at taket kolapset, Ja for jeg kan jo ikke ta med gardintrapp på turen. Eller kan jeg?
Det blir bare mer og mer vanskelig å forestille seg at det skulle bli noe bedra av å dra fra det hele. Huset er jo tryggere enn bobilen uansett hvilket vær som kom susende i løpet av de nermeste dagene.
Noen som kjenner seg igjen?
Tankene fanger
Tankerekken for og mot forandringer fanger. Som de fleste ganger ender opp med å ikke gjøre forandringer i det hele tatt.
Hvor ble det av henne som før bare gjorde det hun ville. Tok ting på sparket. Visste dypt innerst inne at alt ordner seg. Det er bare å ta første steget.
Den dama har nok blitt preget av omstendighetene. Erfaringene i opplevelser og menneskene som er i omgivelsene.
Kanskje det er på høy tid å gjøre noe med omgivelsene.
Ifølge Dr. Dough Lisle er det viktigere å rydde i omgivelsene enn å endre seg selv hvis en har til hensikt å gjøre endringer vanene. Nettstedet «utforsk sinnet» skrev at det er viktig å verne om sine tanker om endringer så en ikke lar seg snakke ned av omgivelsene. Det er så sant, det er så lett å glemme det vi har i oss som egne sannheter fordi omgivelsene helst vil vi skal være forutsigbar. Dvs alt være som før.
En kan gjøre mye med sin egen væremåte og vanene men hvis omgivelsene ikke støtter endringen så er de rett og slett en hemsko, det har en ødeleggende effekt.
Omgivelsene
Ikke nødvendigvis fordi omgivelsene vil holde andre tilbake, men fordi vi selv tilpasser oss omgivelsene. En helt naturlig prosess som om tryggheten ligger i det å være en del av en «klan».
Når jeg kjenner at de her omgivelsene ikke tilfredsstiller det jeg ønsker meg værmessig så er det nok jeg som må endre meg og min holdning. Det er ikke omgivelsene som skal forandre seg. De menneskene som bor her har rett til å gjøre som de vil og været er hva det er.
Det er nok mine tanker om de skiftende værforholdene som fanger mer enn folkene i omgivelsene her.
Det jeg kan gjøre er å forberede meg til å kunne ta bobilen og kjøre til andre klimatiske forhold. Patriotismen har for høy pris akkurat nå. Det må være mulig å finne et skogholt å stå i hvis/når neste orkan kommer.
Å skulle det gå ille så vet jeg at jeg har prøvd iallefall.
Bare tanken på å finne et sted å stå hvor jeg kan gjøre mine daglige gjøremål uten å tenke på hva været blir de neste timene, det ville vært godt.
Hva annet skulle jeg gjøre? Kan det hende at tankene fanger igjen?
Vel, nei jeg vet ikke hva annet ville endres om jeg flyttet på meg?
Ikke noe. Kanskje alt ble som før men på mindre areal enn nå.
Hva er da hensikten med å dra?
Hva var hensikten bak tanken å dra?
Det er kanskje ikke det å dra som er målet. Heller det å føle seg fanget i tanker om værforhold for eller mot eventuelle forandringer i de ytre omstendigheter. Tankene fanger mer enn de faktiske forhold.
Jeg kan dra, men jeg liker meg best hjemme
Jeg kan komme meg bort fra snø, men nå er snøen måket for i dag så det går greit for resten av denen dagen.
Kanskje det er litt greit å ha været å klage på for da føler jeg at jeg «er et offer» for noe jeg ikke kan kontrollere.
Det er vel mest her det ligger. Jeg har lyst til å klage om at livet ikke er så bra, men jeg er ikke villig til å gjøre så mye selv for å få det bedre eller…..?
Det er jo bare værforholdene jeg ikke er fornøyd med. Livet er helt ok ellers.
Så da var det tankene som fikk fram følelsen av å være fanget, mer enn de faktiske forhold.
Hmm jeg får tenke på det en stund.
Kanskje jeg skal gjøre som nettstedet Utforsk sinnet anbefaler i denne tankeprossessen.
Kanskje kanskje ikke blir det endringer.
Har noen avtaler og oppgaver som må gjøres før jeg eventuelt drar.