Hvilken lønn er det vi ikke snakker om? Vanligvis definisjon av lønn er det vi får betalt som følge av en jobb som er utført. Den lønnen er det en god del snakk om, men enkelte «jobber» gir ikke utbetalinger i form av penger, mye jobb men ingen tilhørende pengetransaksjon. Noen ganger er det en indirekte lønn. Å jeg skal gi et eksempel i dag.
Nok en gang har jeg hørt om episoder der en av mine barnebarn har hatt en litt heftig opplevelse. Denne gangen om en situasjon med en håndballtrener som i realiteten er en mobber. Håndballklubben har ikke et godt miljø, det er et kjent problem over flere år. Det hørte jeg fra andre foreldre også. Så det er ikke kun min datter og hennes barn/ungdom som opplever det her som et problem. Når jeg får høre morens(min datter) håndtering av saken så kjennes det som om dette virker kjent – og minnene om en lignende episode dukker opp i mine tanker. Det er som om jeg ser en tråd, vevd gjennom generasjoner, som strekker seg fra meg til mine barn og videre til deres barn. Ting som skjedde når mine barn voks opp, hendelser som skulle takles.
Uten fasit å forholde seg til, måtte hverdagen håndteres ut fra hva jeg evnet der og da. Så nå når mine barnebarn opplever noe så må moren(min datter) gjøre det hun finner riktig. Ordene er annerledes, situasjonene helt nye, men essensen er den samme. Fiberen i livsholdningene mine, verdiene jeg viste gjennom handlinger og væremåte, er der fortsatt. Og det er en øyenåpner av de store. En styrke jeg føler helt inn i ryggraden. Det er lønn for utført «arbeid»
Da jeg oppdro mine barn, tenkte jeg aldri på det som verdiskaping som det vanligvis defineres. Det var oppdragelse og håndtering av livet. Jeg gjorde bare det som føltes riktig, som jeg antar alle mødre gjør. Jeg viste dem hva jeg mente var riktig, ikke bare gjennom ord, men gjennom hvordan jeg møtte livet og utfordringene som dukket opp. Jeg bare gjorde det, naturlig og instinktivt.
Og nå, flere tiår senere, ser jeg hvordan disse verdiene har fått et eget liv. Ikke som en kopi av meg, men som en forlengelse – tilpasset, formet, og levd på deres egen måte. Nå skal jeg ikke komme med noen rosenrøde gloser om hjertet som blir varm, men heller nevne den kraft som fyller ryggraden, selv om styrken egentlig kommer fra hjertet. En styrke som minner meg på at det vi gjør som forelder har en varighet og en dybde vi kanskje ikke ser før flere tiår senere.
Kvinner som verdibærere
I en verden hvor kvinners rolle ofte reduseres til oppgaver til biologiske funksjoner eller praktiske ansvar – er det lett å miste av syne den egentlige kraften vi bærer. Vi er ikke bare de som bærer frem barn. Vi er de som bærer frem verdier. Gjennom våre holdninger, valg og handlinger, legger vi grunnlaget for fremtidens samfunn.
Skal vi få til en endring fra den forskjellsbehandling vi ser utført av det mannsdominerte samfunn så må vi være mer bevisst på hva og hvordan vi verdsetter egen jobb. Vi kan ikke overlate det til menn og så skal vi kvinner kjempe for likelønn. Det blir å konkurrere på menns premisser…den kampen kan vi ikke vinne.
Oppdrager og verdibærer holderen er ikke en rolle som alltid gir umiddelbar bekreftelse. Det er ingen lønns slipp, ingen medalje, neppe noen heder og ære til egoet. Men det er en rolle som har en kraft langt utover det som kan måles. Når vi viser våre barn hva det vil si å stå stødig i sine verdier og å leve med integritet, bygger vi ikke bare mennesker – vi bygger en fremtid. Jeg var ikke bevisst den styrken som lå i det her når jeg selv hadde barn som skulle formen. Jeg levde mer preget at det samfunn som ser ut til å være et samfunn bygget av menn for menn. Det styrker ikke en kvinnes egenverdi.
Styrken som kommer med innsikten
Når jeg ser resultatene av det jeg gjorde den gangen – verdiene jeg viste i handling og holdning – kjenner jeg en styrke som setter seg dypt i ryggraden. Det er den lønnen vi ikke snakker om. Belønningen som ligger i styrket ryggrad. Ikke fordi jeg forventet denne effekten, men fordi den minner meg om at det vi gjør, ikke er kun for de få årene vi lever. Det er en visshet om at det vi gjør med våre barn, er med på å forme verden. Forhåpentligvis til et bedre sted må jeg si.
Dette er ikke styrke som kommer fra applaus eller anerkjennelse. Det er en indre kraft, en trygghet, som vokser når vi ser hvordan det vi plantet, nå bærer frukter i neste generasjoner. Å med det mener jeg ikke at de voksne barna har tatt «riktig» utdannelse eller har jobb med sosial anerkjennelse eller utseende som tiltaler. Det jeg skriver om er den grunnleggende holdning til mennersker.
Bevissthetens gave
Jeg håper at kvinner skal bli mer bevisste på den kraften de har og er som verdibærere. Ikke bare fordi den former fremtiden, men fordi den gir oss noe i nåtiden: en dyp styrke og tro på oss selv. Når vi blir bevisste på hva vi er, ser vi også hvor mye det betyr – selv om vi ikke ser resultatene med en gang. Dette er ikke en rosenrød drøm om en hvit brudekjole. Brudekjolen kan for ofte bli et fengsel en tvangstrøye.
Målet om å skape morgendagens samfunn finner veien til de som velger å være bevisst sine valg. Unge kvinner er ikke bare den som skal være pyntet en dag, de er ledere for fremtiden. Lønnen de får for dette arbeidet blir ikke utbetalt med lønns slipp og årsoppgave. Det er en mer tildekket lønn som en selv må se verdien av.
En lønn som ikke måles i penger
Kanskje ser vi ikke alltid effekten av det vi gjør med én gang. Kanskje føles det noen ganger som om innsatsen forsvinner i hverdagens kaos. Men en dag, når vi ser verdiene våre levd ut i en annen generasjon, forstår vi. Og det er da vi kjenner styrken i ryggraden – en påminnelse om hvor viktig det er at vi er bevisst hvilken påvirkning kvinner har på kommende generasjoner. Det regner jeg som en lønn av det arbeid jeg gjorde flere tiår tilbake, men snakker vi om det med stolthet. Så som lønn med med høy status…nope, men det er fordi vi kvinner ikke er opplært til å se verdien i våre oppgaver.
Jeg håper at unge kvinner i dag er seg bevisst den viktige rollen hun har som mor. Som verdibærer som bygger morgendagens samfunn og dets ledere. Jeg har overhodet ingen tanke om at livet var bedre før i tiden. Jeg vil vi kvinner og spesielt yngre kvinner blir bevisst den påvirkning deres forhold til barn påvirker de som skal styre morgendagens samfunn. Det er ikke den politiske ledelse som styrer fremtiden, det er mødrene med sine verdier overført til de kommende generasjoner. Lønnen er ikke bare å oppleve å få barn, lønnen ligger i hvilke verdier barnet bringer videre til samfunnet.
Det å se verdien i utført arbeid gjelder ikke bare unge mødre, vi som er blitt eldre og også besteforeldre. Vi har fortsatt en oppgave i å bevisstgjøre oss selv(for å se egenverdien) men også en videreføring av erfaringsbasert kunnskap til generasjoner etter oss.
Nå er ikke jeg så naiv at jeg tror at lønnen for kvinner skal være gode opplevelser. Kvinner trenger personlig økonomi, det kommer jeg tilbake til i et innlegg senere. Dette innlegget er allerede i lengste laget, men heng med det kommer mer ….:) Inntil da ha en fortreffelig dag 🙂