Tankemønsteret har endret seg. Før kunne jeg sjonglere mellom flere oppgaver i full fart. Det var ikke så mye å lure på, det var bare å gjøre det. Hvis det måtte gjøres så var det bare å gjøre det med en gang.
Den tiden er forbi, i alle fall sånn grovt sett.
Men den holdningen, den grunnleggende holdningen om å bare gjøre det. er ikke helt borte, det er fortsatt noe i meg som bare vil gjøre det. Det er et innarbeidet tankemønster som går på autopilot når jeg ikke er oppmerksom. Men kroppen mister fort den energi jeg hadde, eller trodde jeg hadde.
Gode intensjoner er ikke alt
Jeg kan sette i gang med gode intensjoner men mister energien før jeg har fått gjort det jeg skulle. Det jeg hadde til hensikt. Har jeg mindre energi eller er det hvordan jeg tenker, forholder meg til de oppgavene jeg før gjorde så lett.
Det kan føles som om det før var en naturlig linje i tankene gjør ditt, så gå over å ta neste steg. Den neste oppgaven å når den er ferdig er det bare å ta neste oppgave. Det er alltids en oppgave å ta tak i. Det var både fakta og et innarbeidet tankemønster.
Det sies at god intensjon gjør det meste av jobben, men en kan gjøre ting med god intensjon og likevel ha litt for mange oppgaver å håndtener på en gang. Intensjonen var å få unna oppgavene så kunne fristunder komme senere. Det var et tankemønster ut fra at oppgavene måtte gjøres. Men det er et tankemønster som endres når for stress varer over for lang tid. Det er ikke sundt med for mye stress over for lang tid.
Nå foregår ting litt annerledes.
Jeg tenker at jeg skulle gjort noe, så er det alt det rundt som også skulle vært organisert, lagt til rette for da ble oppgave nr 1 så mye lettere å få unnagjort. Men så finner tankene helt av seg selv ennå flere sånn der bi-oppgaver som skulle vært gjort. For å gjøre hovedoppgaven så mye letter å få unna.
Sånn samler det seg i tankene mange oppgaver som skulle vært gjort. Det blir som en stor haug av oppgaver som skulle, kunne, burde vært gjort. Å alle disse skulle vært gjort i går eller helst dagen før det.
Å hvem skulle gjort det? Jo det er meg det også, det er jo ingen andre.
Følelsene tar styringen
Så tar følelsen den følelsen som sier at jeg skulle burde gjort, å jeg innser at det her har jeg ikke energi til. Orker ikke, det blir for mye.
Så blir veldig lite gjort, det er ikke energi til å gjøre annet enn å tenke ….tenke på alt det som skulle vært gjort.
Noen som kjenner seg igjen?
I de stundene som følelsene av arbeid som skulle vært gjort minnes jeg jeg min eks svigerfar.
En fantastisk mann…han sa flere ganger: det er ikke oppgavene som lager stresset, det er tankene på alt som skulle vært gjort som stresser sinnet.
Ja han hadde så rett. Det er tankene som stresser sinnet, ikke de faktiske oppgaver som gjøres.
Tanker på auto
Å det er litt å tenke på at tankene våre iallefall mine tanker går av seg selv. Som på autopilot går tankene dit de selv vil når jeg gjør en oppgave som ikke trenger full konsentrasjon. Et fastlagt tankemønster. Uten at jeg var bevisst på de tankene inntil de hadde påvirket dagen min litt for mye.
Men med tiden har jeg blitt flinkere i å fange tankene når de slenger ut gammelt grums til meg. Bare fordi det er tankens innarbeidede vane.
Konsentrasjonsoppgaver kunne hjulpet hjernen min til å stilne i stede for å surre rundt noe som er sagt eller ikke sagt gjort eller ikke gjort. Som sagt tankene er opptatt av tanker i seg selv, ikke noe annet.
Så konsentrasjonsoppgave kunne kanskje få kroppen til å slappe av fra alle tankene.
Men hvorfor ble det slik midt i livet, det var ikke slik når jeg var i 20 og 30 årene. Problemet, for det er en ødeleggende faktor om ikke annet, det kom senere.
Stresspåvirket hjerne
Stress kan i riktig porsjon og i rett tid gjøre oss bedre til prestasjoner, finne løsninger osv., men for mye stress over for lang tid er skadelig for hjernen. Det gjør noe med hjernen og tankebanene vi har. For mye stress er skadelig, men det er ikke uopprettelig skade dersom mengden stress blir borte eller redusert til et nivå der hjernen er i stand til å håndtere det nye på en god konstruktiv måte.
Jeg nekter å tro at hjernen er varig skadet som følge av for mye stress. For den plastisitet vi har i hjernen er bevisst i forskning. Gjennom hele livet utvide hjernens tankebaner seg å vi lærer så lenge vi lever. Det er aldri for sent å lære noe, aldri for sent å begynne en ny tenkesett.
Jeg har erfaring som har vist meg at jeg må passe på meg selv. Verne meg og mitt indre liv mot det som er uheldig uheldige vaner, usunt levesett for meg. Det er mitt levesett som måtte endres for at jeg skulle finne min plass i denne Med endret levesett kom også nye interesser inn som fyller dagen med glede og tilfredsstillelse.
Vanene jeg hadde var bra en stund men ikke nå lengre. Nå er det nye vaner ut fra hva jeg nå synes er givende. Altså jeg følger mine verdier.
Jeg vil utnytte livet mitt til noe mer. For mye stress over for lang tid førte til en stopp, en full stopp. Så med tiden og aksepten har hjernen endret tankemønsteret i en mer positiv retning. Jeg finner ny mening med det jeg har opplevd, med det jeg vil nå videre i livet. Alderen skal ikke være til hinder for å utforske nye veier i livet.
Jeg er glad for at jeg er den jeg er og har de erfaringer jeg har. Nå skal jeg passe bedre på meg selv enn på de oppgaver noen vil jeg skal utføre. Jeg verner om det jeg nå vil arbeide for å oppnå, et tankemønster som tjener min hensikt 😉
Ha en fin dag og vær snill med deg selv 🙂