I det siste har jeg kjent på en sterk tvil. Å leve min plass i denne verden i tiden med bevissthets skifte. En følelse som hvisker i bakhodet: Hvem er jeg til å uttale meg om bevissthetsskifte? Jeg, som fortsatt sliter med å bli bevisst mine egne uvaner. Jeg, som ikke alltid har nøkkelen til svar på de utfordringer dette livet slenger på veien min.
Denne tvilen har fått meg til å stille spørsmål ved meg selv og bloggen min. Gjør jeg dumt i å skrive om temaer som dette? Burde jeg overlate refleksjonene til noen som virker som om de har mer kontroll?
Men kanskje er det nettopp denne tvilen som er nøkkelen. For hva om min usikkerhet speiler noe større – en lengsel etter endring, etter å finne veien sammen i stedet for alene?
Bevissthetsendring som en kollektiv prosess
Når jeg reflekterer over bevissthetsskifte, ser jeg at det ikke bare handler om meg som individ. Det handler om oss som fellesskap. Om hvordan vi kan utvikle oss sammen. Jeg skriver også om et endret verdisystem i et tidligere blogginnlegg som kan leses her.
I en tid hvor mange av oss føler oss adskilt fra hverandre, fra naturen, og kanskje også fra oss selv, er det lett å tenke at endring må begynne på et individuelt nivå. Å teknokrater som gjør hva de kan for å dirigere hele verden. Men hva om endring skjer sterkest i møte med andre? Hva om det er samhold, samarbeid, og en felles vilje til utvikling som virkelig kan skape en bedre verden?
Jeg tror vi er i en tid hvor vi lengter etter et samfunn som bygger på likeverd – ikke bare som et ideal, men som en bærebjelke. Hvor vi ser hverandre som like viktige brikker i et større puslespill, og hvor vår utvikling ikke handler om å konkurrere, men om å løfte hverandre opp.
Tvil som en del av reisen
Men her er min tvil: Hvordan kan jeg snakke om dette når jeg selv fortsatt famler? Hvordan kan jeg være en stemme for samhold og likeverd når jeg ikke alltid føler at jeg lever det fullt ut?
Svaret er kanskje at vi alle famler. Ingen av oss har full oversikt eller kontroll, men vi kan møtes i det uperfekte, i vår felles søken etter noe bedre. Tvilen min er kanskje ikke en svakhet, men en påminnelse om at jeg, som alle andre, er underveis. Og det er akkurat denne uferdige prosessen som binder oss sammen som mennesker.
Likeverd som grunnlag for bevissthetsskifte
Jeg tror at bevissthets skifte starter med et enkelt prinsipp: å anerkjenne at vi alle har verdi. Økonomi, teknokrati og hannkjønn er ikke mer viktig for samfunnet enn folkene selv. At våre erfaringer, tvil og refleksjoner er like gyldige, uansett hvor vi står i livet. Det betyr at vi våger å være åpne – både for oss selv og for hverandre.
Denne åpenheten kan lede til en større endring. En der vi skaper rom for at flere stemmer blir hørt. En der vi ikke bare søker svarene alene, men utvikler dem sammen. Å en teknokrat har ikke mer verdi enn et annet menneske, uavhengig av hvordan de teller pengeverdier.
Et spørsmål, ikke en fasit
Så nei, jeg har ikke alle svarene. Jeg vet ikke hvordan vi skaper et perfekt samfunn eller løser alle utfordringene vi står overfor. Men jeg tror at det starter med samtalen. Med å dele våre tanker, vår tvil, og vår tro på at vi kan finne veien sammen.
Bevissthetsskiftet er blant annet et ord Camillo Løken og Lilli Bendris har brukt i sin bok kalt bevissthetsskiftet. Selv om jeg ikke har lest boken, har jeg hørt dem prate om temaet for mange år siden. Selve benevnelsen bevissthetsskiftet er så stort tema og mange andre har skrevet om det som en definisjon på den tiden vi er inni nå. Så det jeg skriver er mine ord, mine tolkninger og tanker om denne tiden. Skriver ut fra hva livet bringer i min vei i denne tiden jeg lever nå i denne tid for bevissthets skifte.
Bli bevisst på egne verdier
Ja for det er helt nødvendig å bli mer bevisst egne verdier altså hva vi verdsetter for å kunne bidra til en bedre verden. Det kan ikke fortsette å være opp til menn, økonomi og teknokrater til å legge opp til hvordan livet skal være fremover. Det er på tide å rette oppmerksomheten mot hva jeg er bevisst på, å du å rette din oppmerksomhet mot hva du velger ut fra dine verdier. Hvis vi ikke blir mer bevisst egne verdier så vil både du og jeg bli de som må leve det andre vil. På tide å få et forhold til hva er jeg bevisst på, hva betyr noe for meg? Hvilken verden skal kommende generasjoner være nødt til å gjennomgå fordi jeg valgte å ikke være bevisst mine egne tanker og verdisett.
Jeg fortsetter å skrive, ikke som en ekspert, men som en medvandrer. En som famler, lærer og deler underveis. Og kanskje, bare kanskje, er det nok – ikke bare for meg, men for oss alle. For vi bidrar bevisst eller ubevisst med vår tilstedeværelse i denne verden i denne tiden hvor fokus sies å ligge på endring i bevisstheten hos folkene.
Det starter med en tanke, en ide om å endre noe som i dag ikke fungerer tilfredsstillende, Tenk bare ett enkelt spørsmål, finnes det et eneste land som kan bevise at kvinner og menn er helt likeverdige? Hvor de behandles likt, betales likt for likt arbeid, som har absolutt like muligheter uansett kjønn, hvor språket og kulturen er kjønnsnøytral? Hvor folk ikke utsettes for seksuelt eller misbruk av makt i form av fysisk styrke.
Å leve min plass i denne verden
Å leve min plass i en verden i denne tiden med bevissthets skiftet er å bidra med mine tanker og ideer i håp om at kommende generasjoner ikke skal få det verre enn det som er i dag, forhåpentligvis vil det bli bedre. I håp om å komme nærmere en verden der kvinner og menn er likeverdige. Ikke like, men lik verdi når det gjelder retten til økonomisk frihet, til fysisk frihet fra overgrep fra det kjønn som er sterkere fysisk, hvor seksuell misbruk ikke kan brukes ustraffet slik det er i dag. Der en person ikke har større innflytelse over andres liv på grunn av økonomisk eller teknisk overmakt.
Hvis noen finner et slikt land så skriv det gjerne ned her for det landet vil jeg gjerne oppleve. Å jeg ønsker kvinner fra andre land også skal ha frihet fra det jeg anser som kulturens slaveri.
