I forrige blogg skrev jeg første del om midtlivskrisen en verdikræsj? Dette er andre del der jeg går mer inn på det som er grunnlag for verdikræsj 🙂
Om midtlivets skal være et kræsj i verdier eller en overgang til ny bruksområder er opp til oss selv. . Hvor den erfaring som er opparbeidet kan utnyttes til noe positivt for de som kommer etter.
Sånn enkelt sett vil jeg si at min «krise» også var en oppvåkning til å se at det jeg trodde jeg skulle gjøre de neste årene fra barn ble voksne og flyttet ut til jeg ble pensjonist. Det var et snevert syn på selve livet og livsutfoldelsen. Den gang hadde jeg ikke fantasi til å tenke at jeg skulle gjøre noe annet enn hva jeg gjorde før de forlot redet.
Endringer er hverdagen, nesten konstant. Det er midtveis i livet mange får tanker om hva er det med livet, verdiene som blir gjenoppdaget. Hva har jeg gjort til nå, hva vil jeg gjøre resten av den aktive livet? Minner er punkter i hukommelse eller kanskje nedskrevet som historie. Men å leve i den tro at det beste er å gjøre som de gjorde før, å innrette seg etter normer, det er …….. På tide å rette søkelyset mot: Hvorfor tror noen at det nødvendigvis var bedre før? Eller hvorfor tror de det var bedre før, de har jo ikke nødvendigvis erfaring til å uttale seg.
Det nostalgiske i å holde på kulturen og gjøre som forrige generasjon, er forhåpentligvis noe som blir lagt på hyllen inntil en selv bevisst velger å hente nostalgiske verdier. Å leve etter gamle verdier/eller nedarvede levesett bare fordi en ikke har tenkt igjennom hva er mine verdier, det er hva som kan oppleves som «straff» i form av en krise i midtlivet.
Midtlivet er en ny fase med bevisste valg av verdier.
Midtlivskrisen et verdikræsj er
Når jeg har samlet erfaring nok til å se hva fungere eller ikke . Så midt i livet, med mange års erfaring, er det ennå mange år hvor jeg kan utøve et liv basert på ny bevissthet i forhold til egne verdier. Det er tid og rom for å skape sitt eget videreutviklet liv.
Leve mitt/ditt liv, ikke leve det som var inngrodde mønstre. Fastgrodd betyr at det står helt bom fast inntil noe tvinger frem en forandring. Men livet selv er ikke fast, det er en stadig endring. Det som står fast er holdninger, tanker om hva som er riktig eller feil. Helt til noe skjer som en kræsj eller som en sakte utvikling.
Men midtlivskrisen er værdikræsj i tankene, ikke i den ytre verden. Kun i ens tanker om omverden. Det er egne holdninger som kræsjer med virkelighetsbildet.
Den omstillingen som kommer midt i livet, er ikke da nødvendigvis en krise. Heller en fortsettelse og aksept av at livet aldri var ment å leves som før, Det å leve er å utvikle seg i forhold til erfaringer og omgivelser. Da er ikke nye valg av verdier/nye fokusområder en krise, men en aksept for en periode har gått over til en ny fase. Ikke noe er tapt, kun gjenbruk av det som var før i tillegg til å være åpen for det nye.
Midtlivet er oppvåkning til bevisste valg av verdier
Livet består av mange faser og mellom hver fase kan en ha endringer i fokusområder. Noen ganger skjer det skifte i verdiområder. Med åpenhet til endringer blir det ingen krise. Livet er da kun en videreføring av tidligere erfaringer. Ingen kræsj i verdiene kun omprioritering av egne erfaringer.
I dag er det er ikke bare for min egen del jeg skriver. Jeg vil gjerne at de unge skal unngå å oppleve midltlivskrisen. Det er noe mer i det her som er helt grunnleggende. Å ha et bevisst forhold til valg. Bevisstheten igjen. Som jeg også har skrevet om i innlegget om at kvinner er holdere for bevisstgjøringen gjennom verdibæringen. Link til blogginnlegg om verdibæring her.
Det trenger heller ikke være noe feil i livets tidligere generasjoners valg bare fordi noen(mange)av oss velger å utforske nye veier i livet. Det er lov å gjøre endringer for å få det bedre selv om ikke noe var feil fra før. Det er bare endring. Endringer er bra så lenge det er gjort frivillig og av egen interesse, ikke påtvunget av andre.
Erfaringer til hjelp for neste generasjoner
Men er neste generasjoner villig til å ta lærdom av tidligere generasjoner eller er de så skråsikre på at de gamlingene 30 år eller eldre de har selvfølgelig ikke forståelse for hva de unge 18 – 29 år lever. Ja sånn sett gjentar historien seg generasjon etter generasjon. Å så undres vi på hvorfor utviklingen ikke går fremover?
Det passer helt utmerket med utvikling av livet. Midtveis i livet. Vi har gjort oppgaven om oppdragelsen av egne barn, nå når de er flyttet ut og barnebarn starter å blir ungdommer da har vi tid og kapasitet til også andre.
Kanskje har også vi modnet tanken om å være der for flere enn bare egne etterkommere. Det er et uttrykk som sier fritt omsatt til: «det tar et helt samfunn å utvikle en person». Sånn bygges veven av erfaringer som er til nytte for flere. Den veven av tråd som binder oss sammen som et nett av erfaringer. Et kulturelt nett i nåtid.
Å akseptere at livet er konstant forandring gjør det lettere også for yngre generasjoner å navigere livet enn å tviholde på noe som andre har gjort. Livet er jo til for å leves ikke overleves.
Holdninger til verdier i livet?
Hvor er holdningen fastgrodd? Hvem bringer det frem til nye generasjoner?
Ligger de et sted i luften og bare festet seg til spesielt unge mennesker, som et virus? Et virus som kun har erfaring som motgift? Eller er det kanskje ikke holdningen i seg selv, men det å lage seg en holdning uten å ha et bevisst forhold til hva det betyr for en selv og andre. For det kommer mest sannsynlig den dag at egne verdier kræsjer. Å det kommer i det som kalles midtlivets krise.
Var vi mer bevisst på hva vi gjør oss opp en mening om så var krisen unngåelig og midtlivet ble bare en periode for skifte av fokusområder.
For at midlivet skal oppleves som en krise er det helt grunnleggende at to parter beveger seg mot hverandre i samme bane. Eller at en del står fast og den andre delen kommer rett imot. Et kræsj i verdier er lite sannsynlig for de som har et bevisst forhold til verdiene som ligger til grunn for de valg vi gjør i livet. I dagliglivet:) Nøkkelen ligger i det med bevisste valg.
I en artikkel fra Aftenposten kan vi nå lese om tolkningen av en europeisk undersøkelse som viser at unge kvinner er mer opptatt av gamle kjønnsrollemønster enn det eldre er. Link til artikkelen er her. Kanskje det er fordi eldre vet at verdisynet endrer seg ut fra hvor en er i livet. Ingen av oss er i en fase konstant. Vi er i utvikling hele tiden. Å med det vil også verdiene bli påvirket.
Hva mener jeg med midtlivetskrisens et verdikræsj?
Midtlivskrisen et verdikræsj er tanker jeg sitter igjen med etter å ha levd den perioden og kommet ut av «krisen» som en person som har mer bevisst forhold til verdiene mine. I tillegg ser jeg at jeg ønsker å gjøre mer for å forandre samfunnet så det blir mer likestilt mellom kjønn og andre likestillinger. Et oppgjør med egne holdninger som var utdatert allerede når krisen inntrådte. Eller kanskje var krisen nettopp det at jeg handlet ut fra det jeg trodde livet skulle være i stede for å være åpen på hva mer kan min erfaring brukes til. Altså de fastgrodde holdninger måtte revurderes. Løsrives til nye vaner eller nye spennende eventyr.
Så kan en spørre hvem har påvirket at unge spesielt kvinner(og meg selv før) har/hadde det inntrykket at gamle kjønnsrollene er så viktige, Er det ren uvitenhet, eller rosa briller som skal knuses med erfaringstiden?
I en europeisk undersøkelse har det kommet frem at spesielt yngre kvinner(før 30 åra) holder seg fast til det gamle kjønnsrollemønteret mer så enn eldre. Artikkelen fra Aftenposten kan leses her. Å jeg spør meg selv om de som holder på det gamle kjønnsrollemønsteret en dag vil oppleve 30 års 40 eller midtlivskrisen hardere fordi de ser at de holdt fast ved noen verdier som ikke fungerte i dagliglivet.
Etter min erfaring var midtlivskrisen en krise på grunn av verdikræsj.
De med minst erfaring har mest bestemt holdning! Igjen kommer tankene om undersøkelsen som viste at jo mindre folk visste jo mer sikker er en i å ha riktig svar, når en vet mer blir en også oppmerksom på at kanskje er det mer jeg ikke vet. Greit å ha det i tankene når en forholder seg til strikte rollemønster og andre forhold der jeg gjør meg opp en bastant mening om noe. Det gjelder meg like mye som det er skrevet med tanke på unge som legger opp til å gjøre sine egne liv vanskeligere enn nødvendig.
Hvorfor ikke gjøre det lettere for seg selv når en kan….nemlig å lære det fra barndommen av?
Har du erfaringer med midtlivskrisen så kom gjerne med dine synspunkter. Å hvis de som er i 30 årene føler de har kommet til krisen så kan det være at de opplever det samme som de i 40 og 50 årene. Kom gjerne med dine synspunkter på krise eller ny mulighet.
