Hvor vil jeg med den sammenligningen spirituell eller religion? Jo det er bildet av hva er spirituell eller religion. Sprirituell er å tro på den grunnleggende iboende kraft, Å religion er å tro på den grunnleggende iboende kraft som formidles fra andre. Er det bare meg som har forstått det slik?
Forskjellen eller likheten
Det er egentlig troen på det samme, men hvordan det kommuniseres og av hvem det kommuniseres er den store forskjellen. Den spirituelle trenger ikke en prest, et hus eller spesiell remedier. Det er troen på den du selv er i det du opplever som din verden. Ingen skyld skam eller fordømming. Vær deg selv. Kontrasten til religionens tro om vær slik boken tolkes av en prest eller annen person som formidler hva er rett eller galt. Gud er oppe i himmelen og ser ned på deg. Troen på det utenfor deg selv er det fremstilt for lenge.
Motstanden til religionen
Motstanden ligger ofte i tanken på at mennesker skal leve ut fra fasit utenfor seg selv. Regler og styresett satt av andre. Helt motsatt av den spirituelle forståelse om å stole på sin indre forståelse av rett og galt. Jeg vet at det er mange personer som har et «levesett som er i tråd med bibelen, uten å gå i kirken. Flere av de opplever at kirkens tradisjonelle representanter lever langt fra det bibelens ord kan tolkes som. Dvs sitte pent i kirken men husk fordømming av andres liv. Stort egos som sier at de selv har rett, men andre tar feil. For det er den fordømmingen som har stengt døren for mange mange kirker.
Er alle kirker fordømmende.
Nei ikke alle, det finnes prester som har et litt mer romslig sinnelag. Som ikke er så full av egoets høye tårn. Det er sånn sett ikke kirkens bygg eller bibelens ord som fordømmer. Det har vært prestenes fremtoning og tolkning av bibelteksten. Med det som praktiserer utestenging av folk ikke bare i gammel tid, det skjer helt opp til i dag. Vil homofile kunne bli akseptert i kirken?….jeg lar det være opp til deg å svare. Gjør dine egne tanker og erfaringer.
Nok om min fordømming av kirkens fremtoning. For den andre siden, den spirituelle de har sine fordømmende holdninger også. Ett tilfelle av noen som har hevdet å være spirituell og aktiv i sånt miljø som har tydelig gitt uttrykk for at vedkommende ikke ville høre snakk om Jesus. Vel som jeg sa fordømmende er vi også. Sånn sett er vi mer lik enn ulik.
Effekten av fordømming
Det jeg vil frem med det er effekten av det kirken har gjort mot samfunnets innbyggere. Som jeg opplever som en form for savn. Det er noe jeg vil ha løftet frem. Det å kunne snakke om spirituelle opplevelser som en naturlig del av livet. Ikke gjøre det til «synd» eller helsemessige forklaringer som også må sies å være en form for fordømmelse. For det er akkurat det det er.
Å tro at folk er syk om de sier de hører eller ser det andre ikke oppfatter, det er ikke sykdom, det er en indre opplevelse. Fordømmelsen og sykeliggjøring av fenomen gjør det vanskelig å ha åpenhet om det. Nå har jeg ikke til hensikt å fremheve noen nasjon som bedre enn andre, men det som er helt tydelig en kulturforskjell. I noen land snakker de åpent om å gå til kirken, eller snakke om gud. Å folk forstår at det er noe i det indre liv som må bli levd ut for enkelte.
Effekten av å stille spørsmål som er dype, om det med hvem er jeg? Skulle være et grunnleggende spørsmål som vi søkte svar på like naturlig som vi lærer matte. Jeg har skrevet litt om det med å søke innover i seg selv(woke) som noen hevder det er. Ett av innleggene er her.
Kulturelle forskjeller
I andre land som ikke nødvendigvis har en «hoved religion» eller kanskje har flere pluss alle spirituelle retninger samt alt imellom. Der vil kulturen være det som påvirker hvordan de forholder seg til en person som oppfører seg som «upassende». Er det en «hellig» eller «gal» person? Fordi det ikke er et svar som er avgjort. Det kan være det ene men det kan også være det andre. Mitt spørsmål blir da må det være det ene eller det andre. Hva om begge svarene er riktig samtidig?
Hvor jeg vil med dette? Jo jeg vil gjerne gi uttrykk for at det er så lett å være sikker på at jeg har rett fordi jeg vet ikke mulige alternativ. Hvis jeg ikke viste svaret så kan det være fordi jeg vet at det finnes flere alternative spørsmål til samme svar. Sannelig ikke lett å manøvrere i det som er våre indre liv. Derfor burde det være mer åpenhet for å snakke om sånt. Eller er det bare jeg som har fordømmelse over andre i dette spørsmålet?
Min konklusjon
En kulturell endring ønskes i forhold til guder og engler.
Hva tenker du om åpenhet i samfunnet om tro og tvil om spirituell eller religionens påvirkning på folks liv? Vi har i teorien en religionsfrihet, men vi har ikke friheten i oss til å snakke åpent og naturlig i dagligdagse situasjoner. De er der effekten av kirkens fordømmelse har satt sine dypeste spor.
